Sansegate - stopp 1

Før 1880 var det skogen som var viktig for Gjerstadbøndene. De leverte kull til Egelands Verk og tømmer til kjøpmennene i Risør. Eng og åker var bare nødvendig for husholdet.

En som gikk mot strømmen var Stortingsmann og prest John Aas som kom til Prestegården i 1820-årene. Han ville drive jorda og forsket på både korn (bygg) og potet. Les mer om John Aas her. Prestegården eies i dag av Opplysningsverkets fond og inntil nylig bodde presten her. Eiendommen er forpaktet bort til en aktiv bonde som driver kommunens største melkebruk herfra.

Det fortelles at da poteta ble tatt i bruk ble denne selvsagt viktig som folkeføde, men også som grisemat. Det ble handlet smågris fra Danmark (Jylland). En annen handelsrute var via Ryfylket og østover til Telemark og Vestfold. Via denne ruten kom telemarkskua, og denne kurasen var dominerende i Gjerstad helt frem til 1960-årene. I dag har vi en bonde i Gjerstad som har fått kua tilbake til våre enger.

Kulturlandskapet vi har i bygda i dag ble «etablert» i 1860-årene da jord- og husdyrbruket ble viktigere da vi fikk starten på en nydyrkingsperiode. Jordbruksarealet økte med 75 %. Det ble høstet fòr til dyra over alt både i form av slått og beite. Denne bruken kjennetegner i dag flere av våre viktige naturtyper som slåttemark – beitemark – slåttemyr – kylla trær. Det er svært mye av det biologiske mangfoldet som er knyttet til den tradisjonelle bruken. Melås og Landsverk er spesielle med sine beitemarker og mange kylla trær. Her er det også mange merka og tilrettelagte turstier i området.

De aller fleste gårdene i Gjerstad har både jordbruksareal og skogbruksareal. Det fortelles av vår lokalhistoriker Olav Ulltveit-Moe at mange husmannsplasser hadde husmenn med handverker-kunnskap. Dette ga de muligheten for inntekt og dermed evne til å kjøpe plassen. Dette er årsaken til at vi i kommunen har forholdsvis mange små landbrukseiendommer.

I motsetning til Prestegården der presten var opptatt av jordbruk var Holmen gård knyttet til skogbruket. Etter en konkurs ble den kjøpt og brukt i en periode  som sommerbolig før den igjen ble solgt med skogbruk som formål. Eiendommen består i dag bare av bygningsmassen med mange freda bygg. I 2018 ble hovedhuset, med Bjorvasstau og Stabburet overført til Gjerstad historielag. Les mer om Holmen gård her.

Skogbruket i Gjerstad i dag er ikke lenger den store arbeidsplassen det en gang var. Det er store hogstmaskiner med en mann pr. maskin som i hovedsak foretar hogsten. Kommunen har en kornprodusent igjen, og ingen som driver med frukt/bær eller grønnsaker. Vi har heldigvis noen få melkeprodusenter igjen samt noen storfekjøttprodusenter og noen som driver med sau. Disse bøndene er veldig viktig for å opprettholde Gjerstad sitt åpne kulturlandskap.

Flere av våre bønder har funnet tilgrensende næringer for å utnytte ressursene på eiendommen sin. Disse nettsidene er absolutt verdt et besøk:

Trehyttene https://trehyttene.no/

Gårdbutikken Idun Eple http://www.idunseple.com/362752763

Småbruket på Fone https://www.facebook.com/smaabruketpaafone/

Tekst: Liv Kirsten Eide