Sansegate - stopp 2

Historien om Egelands Verk - i korte trekk

Egelands jernverk ble anlagt av Christian Albert Ginheimer i 1707. Han kom fra Bragernes ved Drammen. Egelands jernverk fikk sine privilegier av kong Fredrik 4. Det betydde at 121gårder fikk leveringsplikt av kull til verket. Dette var gårder som lå i Gjerstad, Søndeled og deler av Sannidal og Drangedal.

Verket var en stat i staten, og var underlagt bergamtet på Kongsberg. Alle juridiske saker ble behandlet av bergamtet.

Verket var produsent av ovner og stangjern i den første tiden. Etter Ginheimer ble verket kjøpt av Ellefsen-familien fra Arendal. Verket var i denne familiens eie inntil 1799 da det ble kjøpt av Eidsvoll-mannen Henrik Carstensen fra Risør. Verket var i denne familien til det ble kjøpt av Næs verk i 1853. Det var i denne perioden at verket ekspanderte. Det ble anlagt filfabrikk, men også kniver og økser ble produsert. Der var da ansatt omkring hundre personer.

Siste halvdel av 1800-tallet gikk det mot slutten for norske jernverk som hadde basert sin produksjon på bruk av trekull. Nye og moderne metoder for jernproduksjon og rimeligere jern fra utlandet var medvirkende årsak til konkursen av jernverket i 1884.

Konkursboet ble kjøpt opp av Gjerstad kommune som igjen solgte det ut til blant annet C. H. Hansen fra Skotfoss som anla tresliperi i 1889. Det var i drift fram til 1916, og fortsatte deretter på Stifoss og Søndeled.

Senere startet Aust-Agder Fylkeskommune husmorskole i den store forvaltergården. Den var i drift fra 1912 til 1927. Til sammen gikk det 520 jenter der i denne perioden.

Tekst: Kristen Flaten

Smed og knivtradisjon i Gjerstad - en Gjerstadkniv blir til

I Gjerstad har det vært lang tradisjon med både knivmaking og det å smi egne knivblader og verktøy. For noen var det en tilleggsnæring mens andre hadde det som levebrød. Gårder og småbruk hadde ofte sin egen smie. På grunn av den lange tradisjonen har Gjerstad 3 kniver i sitt kommunevåpen.

Det ble smidd i både stasjonære smier men også i såkalte feltsmier som var flyttbare. Disse var mye brukt på arbeidsplasser der det ble brukt mye verktøy. Her ble ting laget nytt eller vedlikeholdt. Var blant annet stort behov for å kvesse (skjærpe) ulike verktøy til blant annet boring i fjell

De som jobbet som smed i Gjerstad på 18-1900 tallet var ofte altmuligmenn, det var ikke bare kniv som ble laget. De lagde beslag til kjerrer og sleder, slått redskaper, hoggjern, hestesko, redskaper til hest. De brukte kull som fyring i smia, og dette ble produsert i kullmiler mange plasser i bygda.

I bygda var det i området rundt Mostad det var mest smed aktivitet. Her kan du også finne smia til to av Norges mest kjente smeder fra den tiden.

Harald O. Mostad ( 1878-1943) – Stempel  H. MOSTAD

Olaf O. Mostad (1912-1982) – Stempel O.O MOSTAD 

De var kjent for gode og fine knivblader som står i mange Gjerstad kniver. De er kjent i knivmiljøet landet over.

Knivblad og smedkurs

I løpet av tiden har det blitt holdt mange smikurs, noen fortsatte håndverket etter kurset mens andre ga opp, det var ikke så enkelt som de kanskje trodde. Fra 50 tallet har det blitt holdt mange kurs i de forskjellige smiene rundt om i Gjerstad.

Noen av disse ble holdt på Holmen Gård på 90 tallet, da var gården en del av Norges husflidsenter. Her ble det bygd opp ei smie der det blant annet ble holdt kurs.  Oddvar Mostad holdt kurs i smiing av knivblader som ofte ble brukt i Gjerstad- knivene og Håvard Bergland fra Hamar holdt kurs i kunstsmiing som ga mye inspirasjon til de som deltok. 

I ei smie trengs det kull, i 1996 ble arrangert knivtreff på gården og her ble det fyrt opp i kullmiler som er en gammeldags måte å lage kull på. Dette er en møysommelig brennings prosess som varer i en 14 dagers tid. For å få til dette fikk de hjelp av Halvard Eikhaugen og Paul Haugeland som var pensjonerte kullmile brennere. Olav K. Mostad bidro som nattvakt og hjelper til disse to.

I mange år ble det også holdt håndverksmarkeder på Holmen gård som var et samarbeid mellom ulike foreninger      

Det er mange steg fram til et ferdig knivblad. Først skal bladet smies, nøytraliseres, formes, grov og finpusses, herdes, pusses på nytt og helt til slutt slipe egg. Lang prosess som trenger at en er både tålmodig og nøyaktig slik at produktet blir så bra som mulig.

Knivblad som ofte står i «Gjerstad kniven» er ofte et kraftig blad, kriteriet er at det skulle være smidd i bygda. Kniven er også kjent for å ha slire av lær som er krota på. ( skjært inn mønster)

De knivmakerene i Gjerstad som var «trendsettere» for denne type kniv var:

Nils Valle (1912- 1986) Merket – N. Valle

Gunstein Moen (1917-1989) Merket – G. Moen

Tørje Høgbråt (1913-1987) Merket – T.H

De fleste på den tiden og fram til 1993 gikk med kniv i belte i Gjerstad, det var datidens «Leatherman» og ble brukt til alt.

I 1993 kom loven som la ned forbud om å bære kniv på offentlig plass.

§352: ”Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt på offentlig sted bærer kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser. Medvirkning straffes på samme måte. Forbudet gjelder ikke kniv eler annet redskap som brukes til eller bæres i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller annet aktverdig formål med bøter”

Kniven i dag blir brukt mest som samlingsobjekter, staskniver til bunader, friluftsliv eller til bruk av håndverkere.

Gjerstad kniv klubb

I 1990 ble Gjerstad kniv klubb startet opp, første møte var på Byholt skole. Dette for å ta vare på det gamle håndverket etter de gamle knivmakerne.

Det har vært mye aktivitet i klubben, i 2020 er det 13 medlemmer i Gjerstad knivklubb som har møter hver 14 dag.

I dag er det bare en håndfull knivmakere igjen i bygda.

Tekst: Odd Tore Flåta