Sansegate - stopp 4

Første arealkjøp (ca. 150 da) ble foretatt i 1974. Arealet var beregnet til mulig ekspensjon for Tellefsdal, Stiansen & Øya og Gjerstad mek, som alle måtte ta i bruk dyrka- eller dyrkbar mark ved eksisterende plassering, for å utvide bedriftene.

Gjerstad mek etablerte seg som første bedriften på Brokelandsheia i 1988. Tellefsdal og Stiansen & Øya hadde begge fått utvidet egne tomter på tross av jordvernet.

Samtidig med byggingen av Gjerstad mek var det flere handelsvirksomheter som ønsket å etablere seg på området. Kommunestyret var redd for at det etter hvert kunne etablere seg et nytt senter i bygda, og var skeptisk. Det endte likevel med at det ble åpnet for E18-relatert virksomhet på området. Lyngrillen, Bo-Bit, Statoil, Viking og oppstillingsplass for trailere ble etablert relativt raskt.

Utover på 90-tallet strammet NSB stadig inn på stoppfrekvensen på Gjerstad og Vegårshei stasjon. Med dette som bakgrunn tok Gjerstad kommune initiativet til et utredningsarbeid med tanke på å få lagt Sørlandsbanen nedenom Brokelandsheia, med en regionstasjon her. Et bredt sammensatt utvalg bestående av ordførere og rådmenn i de 4 regionkommunene og representanter fra NSB, SVV og fylkeskommunen ble satt ned for å utrede saken. Utredningsarbeidet resulterte i en enstemmig innstilling der det ble foreslått å etablere et bil/bane-knutepunkt på Brokelandsheia. Som 1. byggetrinn skulle Sørlandsbanen legges nedenom heia, og som 2. byggetrinn skulle det bygges ny jernbane (Grenlandsbanen) og knytte sammen Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Reisetiden til Oslo var beregnet til 1 time og 50 min. Videre ble det foreslått å satse på en tettstedsutvikling i området Fiane-Brokelandsheia-Sunde.

Det har etter dette blitt mange jernbaneutredninger i årenes løp. Selv om det fortsatt ikke er bygd noen Grenlandsbane har denne utredningen hatt uvurderlig betydning for utviklingen av området. Spesielt når det gjelder den sentrale plasseringen av 2-planskrysset og den videre utbyggingen av området.

I den påfølgende reguleringen av Brokelandsheia ble det avsatt et relativt stort område til sentrumsutvikling på vestsiden av E18. Innenfor dette området skulle det plasseres butikker og andre servicefunksjoner. I reguleringsbestemmelsene ble det lagt avgjørende vekt på kvalitet innenfor området, med bl.a. krav til bygningsutforming (saltak, røde takstein og trekledning) og krav til møneretning (langs gata på innsiden, og på tvers av gata ut mot E18). I tillegg ble det lagt spesiell vekt på beplantning, grøntarealer og «møteplasser». Parkeringsspørsmålet, som var helt sentralt, ble bl.a. løst ved at hovedgata skulle være en kombinert gate og parkeringsplass med fortau på begge sider og gangfelt for kryssing av gata. Gata og de øvrige parkeringsplassene skulle være felles for hele området, og ikke tilhøre den enkelte forretning. 

Fra begynnelsen var det stor skepsis til etablering av boliger innenfor sentrumsområdet, men etter hvert ble det tillatt med leiligheter i 2. etg. på forretningsbyggene, noe som har fungert fint og har ført til liv i bygningene også på ettermiddag og kveldstid. Litt utpå 2000-tallet ble det også tillatt å sette opp leilighetsbygg i tilknytning til næringsssenteret.

Foretak som krevde mer plass (en grosslager o.l.) er tenkt plassert på østsiden av E18.

De overordnede planene/bestemmelsene har blitt fulgt godt opp, og har vært et uvurderlig utgangspunkt for videre planlegging og utbygging. I 2008 ble det gjennomført to store workshops med berørte parter, for å definere planleggingen og utviklingen videre på Brokelandsheia. Næringsdrivende, gårdeiere, interesseorganisasjoner, lag og foreninger, ildsjeler, arkitekter og representanter fra Husbanken, SVV, Aust-Agder Fylkeskommune og Jernbaneverket deltok. Workshopene var utgangspunkt for en stor plansmie som ble gjennomført over en uke på Brokelandsheia våren 2009. På plansmien hadde vi også med oss studenter (arkitektur, landskap, plan) fra UMB og NTNU, sammen med en veileder. Målet var å få utnyttet området best mulig innenfor de avgrensingene Regional plan for senterstruktur og handel, har satt for området, med både rom for fortetting og utvikling av nye parkeringsplasser. Det ble bred konsensus om de planene plansmia munnet ut i.

I 2011 ble en ny Utviklingsplan for Brokelandsheia vedtatt, basert på arbeidet i plansmia, og i 2013 fikk kommune formalisert det planfaglige i en Områderegulering for Brokelandsheia. I forbindelse med dette planarbeidet, fikk vi i samarbeid med Jernbaneverket avgrenset og smalet inn traséen for Jernbane; Grenlandsbanen, og plassert et stasjonsområde på Brokelandsheia.

Gjerstad kommune har frem til i dag ervervet ca. 1000 da i området. Av dette er ca. 550 da tatt i bruk og bygd ut. Ut fra disse tallene kan det se ut som kommunen sitter med store utbyggingsreserver. Det er imidlertid viktig å huske på at deler av gjenstående areal ikke egner seg til utbygging, og at det vil gå med betydelig areal til jernbane og videre sentrumsutvikling. Det er flere ledige næringstomter til forskjellig formål, på Brokelandsheia.

Det er bygd ca.132 boliger/leiligheter i, og i umiddelbar nærhet av næringsområdet. I tillegg vil ca. 42 tomter/boliger vil være klare for salg/etablering i løpet av våren 2022.

Etter at Gjerstad (tidl. Gjerstad Mek./Gjerstad Products) ble bygd, er det i snitt satt opp 0,8 næringsbygg (nybygg) pr. år, de siste 30 årene. Selv om noen bedrifter/firmaer har forsvunnet, så har det vært et jevnt tilsig av nye bedrifter/firmaer hele tiden. Det har vært 1,4 nye etableringer hvert år de siste 10 åra.

Etableringshistorikk:

• 1987 Gjerstad Mek etablerer seg (nybygg)
• 1988 Bo-Bit og Blomster/Garn (Tusenfryd) m/leiligheter (nybygg)
• 1989 Lyngrillen og Cirkel K (Statoil) (to nybygg)
• 1992 Viking og NAF redningstjeneste (nybygg), postfilial
• 1993 Gjerstad Sparebank med filial, nå hovedkontor for Østre Agder Sparebank
• 1995 Dagligvarer og 6 omsorgsboliger (nybygg)
• 1998 Picomed etablerer seg (nybygg), postterminal for distribusjon
• 1999 Info Sør (nybygg)
• 2000 Klesforretninger og 6 nye omsorgsboliger (nybygg)
• 2000 Gjerstad Sparebank (nybygg) m/politi, lege og advokat
• 2001 Ny E18 m/toplanskryss på Brokelandsheia
• 2002 Heimat (Cinderella) (kafé/konferanselokaler) (nybygg)
• 2003 Bjordammen (Byggmaker) (nybygg), MX Sport, Euro Engineering med leiligheter (nybygg)
• 2004 «Umico-bygget» med Sport 1, Bil og 6 leiligheter (nybygg)
• 2007 Europris (nybygg) , Sparebanken Sør etablerer filial
• 2008 Hotelldel på Heimat (Cinderella) og ny Eurospar-butikk (to nybygg)
• 2009 Dyrehage (nybygg), Picomed bygger ut, Bingo
• 2011 Vinmonopolet (Eurospar bygger ut), Frk. Melie (interiør og klær)
• 2012 Apotek 1, Kaffebar («Bankplassen»), Kongkurs, Cognita
• 2013 Aker Solutions/McGregor, Tesla ladestasjon
• 2014 Den Lille Dyrehage utvider m/»Regnskogen» (nybygg), Kiwanis-butikken
• 2015 Ambulansesentral, elbil-ladestasjon, AbelSenteret, interkommunalt barnevernsbygg m/6 leiligheter + nye lokaler for legekontor (nybygg), Rema 1000 (nybygg-øst)
• 2016 YX (nybygg-øst)
• 2018 Norwegian Machinary (nybygg-nord)
• 2019 Mekonomen og fysioterapi (i bygget til Norwegian Machinary)
• 2020 A-Å elektro m/tre leiligheter (nybygg), utvidelse Eurospar og Vinmonopolet
• 2021 Arilds Motorsenter

* Bedrifter i kursiv er enten avviklet eller har byttet navn.

Tekst: Olav Brokeland og Tonje Berger Ausland